Multikulturalismen er død. Mangfoldet lever, skriver TR Isaksen i Morgenbladet.
Multikulturalismen hører vi stadig om, jeg vet egentlig ikke hva det er. Betyr det norske samfunnet er mer kulturelt mangfoldig? Det er i helt greit for meg at folk går med rare hodeplagg eller går i tempelet i stedet for på bedehuset. Betyr multikulturalisme at grupper (kollektive enheter) i stedet for individet har rettigheter? Ja, det blir noe annet, dersom det betyr at f.eks. norske sikher skal ha egne lover, men jeg kan vanskelig se noen problemer om sikhene har sitt eget råd som megler i familiekonflikter i henhold til deres tradisjoner. Lovene er like for alle, engelskmennene kan ikke få kjøre på venstre side av veien bare fordi de er engelske.
La oss drite i kjønn
for 4 timer siden
3 kommentarer:
Hva er egentlig multikulturalismen for et dyr, da? Hva er multikulturalismen et opprør mot?
Assimilasjon!
Når folket roper at "nå må innvandrerne jaggu innordne seg", så er reaksjonen utviklingen av en lite konkret men sterkt markedsført filosofi om at målet ikke er assimilasjon, men ulike grupper som lever side om side i fred og fordragelighet.
Hva er multikulturalismen? Alt - utenom assimilering. Den er negativt definert (det som ikke er assimilering), og derfor er det så mye lettere å forklare hva multikulturalismen ikke er, enn hva den er.
Ja, det blir noe annet, dersom det betyr at f.eks. norske sikher skal ha egne lover, men jeg kan vanskelig se noen problemer om sikhene har sitt eget råd som megler i familiekonflikter i henhold til deres tradisjoner.
Problemet kommer i det øyeblikket en slik ordning svekker noens rettssikkerhet fordi de kan sies å tilhøre en gruppe. La oss si at en person valgte å emigrere fra Norge til den spanske solkysten, og endte opp i en familiedisputt: Skulle denne personen da gi avkall på det vern han evt. måtte ha via lovverk, for å få sin sak behandlet av det norske eksilsamfunn i Torrevieja? Hva om han ikke vil?
Da er vi over til neste punkt: Omfanget av den norske foreningens virke.
Kanskje måtte spansk lov uansett gjelde, ”men uttalelsen fra den norske foreningen bør likevel tillegges vekt”, ville enkelte kanskje hevde. Det ville i så fall være i tråd med norsk behandling av innflyttere.
Sier vi at innvandrernes organisasjoner, talsmenn, religiøse ledere burde få noen slags rolle i Norge, må vi også kunne si at nordmenn som flytter til Solkysten i noen grad bør være underlagt kollektivet av eksilnordmenn der.
Heaven forbid! Jeg ville mene at dersom jeg selv skulle flytte til Torrevieja, så er det min rett å være fri fra enhver norsk innflytelse. Det er min rett å slippe å høre de norske pensjonistenes vrøvl. Det er min rett å slippe å forholde meg til andre lovverk enn det spanske (dvs. de regler som gjelder for lokalbefolkningen, med de begrensninger som måtte gjelde inntil jeg får statsborgerskap).
På samme måte er det en irakers rett å få del i den norske levemåten – uten å skulle holdes tilbake av bakstreverske føringer. Det vil være hans rett å være fri fra det han har flyktet fra. Det er hans rett å omfavne det norske i alle henseender, og det er hans rett å slippe å skulle kjempe mot bedrevitende nordmenn som systematisk tar alle bakstreverske krefters parti.
Det er hans rett å ha like sterkt vern mot homofobi som norske homser har. Det er hans rett at staten rister like kraftig enhver iman som slenger med leppa, som den ville riste en biskop som angriper de homofile. Det er hans rett å bli beskyttet mot ethvert bakstreversk misbruk som ”hans gruppe” ønsker å praktisere.
Det er enhver innvandrers rett å slippe å bli plassert i en gruppe som han ikke lenger ønsker å tilhøre. Konsekvensen av det er at ingen innvandrerforening i Norge har rett til å uttale seg på vegne av noen som ikke ønsker å bli representert av en slik forening. Konsekvensen av det igjen, er at ingen innvandrerforening kan gi noen uttalelse som har krav på noen spesiell tyngde.
Når du flytter til et annet land, så vinner du retten til den beskyttelsen og de frihetene som loven i dette landet gir - og du vinner retten til å være fri fra det landet du har flyttet fra.
Nettopp. Norske myndigheter og medier forholder seg til tilfeldige ledere for andre trossamfunn som om de representerer en folkegruppe. Dersom dette var en sak som gjaldt meg (som etnisk kristen), ville jeg bli sjokkert om myndigheter og medier forholdt seg til sognepresten der jeg tilfeldigvis er registrert (jeg vet knapt hvilket kirkesogn det er, langt mindre hva presten heter). Jeg vil bli behandlet som individ, evt kan min fagforening, mitt parti, en ideell organisasjon "snakke for meg", men da måtte det være saksrelevant.
Vi kan selvsagt ikke nekte polakker å ordne opp seg i mellom vha polsktalende prest, men en slik privat ordning binder ikke andre parter og er myndighetene uvedkommende.
Legg inn en kommentar