Carl I. Hagen sitter på kontoret sitt i en avkrok av Stortinget, dette lille behagelige parlamentet, og byr på kaffe av pappkrus. Ja da, han kan nok avse en times tid til meg. Med stor iver forklarer han programmet sitt. Han har en tapper, om enn noe krenket klang i stemmen, for man gjør ham stor urett ved å betrakte ham som et udyr når han ikke har annet i sinne enn å bane vei for det sunne folkevett.
Carl I. Hagen gjør ikke noe demonisk inntrykk. Han ser ut som en filialbestyrer eller en radiogrossist, og han var jo også ansatt i et firma for sukkerimport før han bestemte seg for å bli politiker. Heller ikke budskapet han forkynner framkaller den helt store skrekken hos meg. Det går ut på at staten skal forholde seg til borgerne som en ærlig kjøpmann til kundene sine.
Det Carl I. Hagen ikke kan begripe er at han med sitt anakronistiske program tråkker sine dydsirede lansmenn hardt, om enn i alle uskyldighet, på tærne. I mangel av andre skurker kan selv kjøpmannen på hjørnet fortone seg som en samvittighetsløs råtass og farlig illgjerningsmann hvis han roper "Klar bane for de flinke", selv om det han bestyrer bare er en sukkertøysbutikk.
Hans Magnus Enzensbergers referat fra møte med Hagen i 1984 (Akk, Europa! Universitetsforlaget, 1987)
Norsk pokerspiller flytter til Wien
for 18 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar