fredag 28. januar 2011

Nedkvitne offer for bakholdsangrep

En bedriftspsykolog ble i 2006 hyret inn for å undersøke arbeidsmiljøet på Historisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), noe Nedkvitne lenge hadde etterlyst. Men daværende instituttstyrer Jorunn Bjørgum hadde uten at Nedkvitne var gjort kjent med det, endret psykologens mandat slik at oppdraget ikke lenger gjaldt undersøkelse av arbeidsmiljøet generelt, med innhenting av materiale til en mulig personalsak mot Nedkvitne.

Nedkvitne lot seg intervjue av psykologen i den tro at dette handlet om arbeidsmiljøet ved instituttet og opptrådte da «tillitsfullt», ifølge psykologen. Da den nå avsatte professoren i middelalderhistorie kom under vær med at det var en Nedkvitne-sak psykologen arbeidet med, var tilliten borte.

Dette kan vi lese i Morgenbladet i dag. Det ser altså ut til at Nedkvitne ble offer for bakholdsangrep, dette skal være bakgrunnen for Nedkvitnes beske ytringer (i eposter) og at Nedkvitne utble fra møter.

I noen massedistribuerte eposter skrev han f.eks. (ifølge DN 27.jan) om konkret kollega:
Han har ikke doktorgrad, bare et havarert doktorgradsprosjekt fra 10 år tilbake.
Og om nevnte instituttstyrer Bjørgum:
Bjørgum har kalt sine forsøkt på å få meg avsatt for Nedkvitne-saken. Jeg vil gjengjelde denne elskverdigheten ved å døpe denne saken for søsteren til Carl I. Hagen-saken. Hun har nemlig mer enn slektskap til felles med sin bror.
Til dette vil jeg si: Å påpeke at en person ikke er doktorgrad er jo bare en saksopplysning, på Universitetet en særs viktig sådann. Den som ikke har doktorgrad har ikke fullført det akademiske mesterbrev. Det er omtrent som å informere om at bussjåføren ikke har førerkort for tyngre kjøretøy.

Å kritisere en person på grunnlag av familieforhold er et ufint bakholdsangrep og noe Nedkvitne definitivt burde ha spart seg. Grunn til avskjed? Nei. Såvidt jeg har forstått fra rapportene i media var dette vanlig omgangstone på insituttet.

Oppdatering, Jon Hustad skriver i Dag og Tid:
I lagmannsretten kom det òg fram at leiinga nær sagt frå dag éin har vore ute etter Nedkvitne; han har i år etter år vorte snakka nedsetjande om i alle mogelege samanhengar, men særleg på kantina. Det kom òg fram at det lenge har vorte arbeidt med å få han avsett, og at leiinga har lagt felle etter felle for Nedkvitne. Då ein annan professor måtte gå av etter plagiering av ein doktorgradsstipendiat, vart til dømes ein av stipendiatane til Nedkvitne kalla inn og spurd om ho ikkje hadde ei liknande historie å fortelja. Det hadde ho ikkje.
(...)
Ved å sparka Nedkvitne sender UiO ut eit sterkt signal: Professorar er ikkje lenger like frie som dei var før; alle fast tilsette akademikarar må læra seg å passa kjeften. Eg meiner eit slikt vedtak vil verka sterkt avgrensande på den frie forskinga og det frie ordskiftet.
(...)
I lagmannsretten fortalde tidlegare undervisingsleiar ved Historisk institutt John Peter Collett at Nedkvitne var ein «draumeprofessor», som «forska og underviste langt meir enn han trong». Men Nedkvitne var òg ein person med store sosiale handicap, sa Collett, som var djupt forundra over at leiinga ikkje hadde teke omsyn til den vantande sosiale kompetansen til Nedkvitne.



Bakhold: Søstera til Hagen til venstre.

Blogglisten

2 kommentarer:

Sosialisten sa...

Samanlikninga av doktorgrad med førarkort haltar nok litt. Det har nok vore mange gode forskarar både i og utanfor universiteta som ikkje har hatt doktorgrad. For den slags skuld kan ein jo vere god til å køyre buss utan å førarkort òg.

Konrad sa...

Vel, det er en relevant saksopplysning å si at en ansatt ved universitetet ikke har dr.grad. Dette er jo faktisk det første spm man stillier: "Har han/hun dr.grad?" Eller den viktigste saksopplysningen: "Nei, han/hun har ikke dr.grad, derfor...."

Det er derfor absurd å oppfatte dette som sjikane. Det er poenget.