Gunnar Sønsteby er en hederskar, og det var sikkert Max Manus også. Men man får inntrykk av at disse kjekke guttene omtrent var de eneste som drev motstandsarbeid under krigen. Derfor er det prisverdig at Olav Kobbeltveit minner oss om Peder Furubotn, en for de fleste ukjent helt:
I Bergen sat det ein mann som heitte Peder Furubotn. Han var den første norske politikar som vart etterlyst av tyskarane - alt i august 1940. Han organiserte sabotasje mot okkupanten, og han prenta - og distribuerte - motstandsaviser i store opplag. Fleire av medarbeidarane hans vart torturerte i hel. Sjølv slapp han alltid unna, godt gøymd i den norske fjellheimen. Men var han ikkje kommunist?
Men Peder Furubotn - Gestapos mest ettersøkte mann i Noreg gjennom krigsåra - er nesten ikkje nemnd i offisiell norsk krigshistorie. Korleis kan det ha seg?
Furubotn var ikke bare kommunist, han kom endog på kant med sitt eget Moskva-tro parti. Gerhardsen tok som kjent regi etter krigen, inkludert regi over historiefortellingen og tolkningen av hva som hadde skjedd. Furubotn og andre kommunister passet ikke i inn i denne offisielle fortellingen, til tross for at de var minst like aktive som Milorg og de mer kjente motstandsgruppene.
Etter krigen stod Furubotns motstandsarbeid i veien for Arbeiderpartiets mulighet til å skape en mytologi omkring sin egen helterolle i 1940, fremgår det av professor Titlestads nye bok. Titlestad mener at historien må skrives på nytt, frigjort fra den kalde krigen. Professor Ugelvik-Larsen sier at den tyske okkupasjonsmakten fryktet kommunistene mer enn Milorg, på grunn av ideologiske motsetninger.
Hjemmefrontens viktigste oppgave var å forberede freden, å bygge opp en organisasjon som var klar til å ta over i det øyeblikk tyskerne kapitulerte. Polititroppene som oppholdt seg i Sverige fikk f.eks. i oppgave å arrestere folk som Henry Rinnan.
For krigens gang hadde nok XU-agentene langt større betydning ved at de skaffet britene vital informasjon om tyskernes aktivitet i Norge.
Og som Kobbeltveit understreker: De norske styrkene kapitulerte i 1940 og Norge var ikke blant de "allierte" (selv om norsk soldater deltok i britisk uniform).
Et lite kjent faktum er at de tyskene styrke i Norge egentlig overga seg til en britisk general med følge. Deretter avvæpnet Wehrmacht først Gestapo og SS før de selv ga fra seg våpenene og trakk seg tilbake til forlegningene. 350.000 tyske soldater overga seg altså til en håndfull britiske offiserer.
Neida, dette er ikke den tyske kapitulasjonen i Norge, det er bare Hjemmestyrkene som overtar Akershus festning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar