fredag 30. april 2010

SSB: - Vellykket integrering

Det er en myte at integreringen i Norge er mislykket. Det sier statistiker Lars Østby ved SSB. Det nå er på tide at integreringsdebatten styres av tall og ikke fordommer, sier Østby.

Hver tredje norskfødte gutt med innvandrerforeldre studerer. Det er flere enn gjennomsnittet i den norske mannlige befolkningen, melder NRK.

Pass opp! Ali kommer snart til legekontor nær deg.

Blogglisten

Tysk muslim fornærmet den kristne kultur

CDU-politikeren Aygül Özkan ville fjerne krusifikser fra tyske klasserom, men endte opp med å måtte be om unnskyldning, skriver Fritanke.

Krusifikser er utrolig nok påbudt i klasserommene i det overveiende katolske Bayern, mens i Niedersachsen er det vanlig med krusifikser i de katolsk områdene. Det mest oppsiktsvekkende er at dette skjer i et land med en så tung historisk arv som nettopp Tyskland (mens Italia ikke fikk skikkelig til dette med nazisme). Özkans synspunkter bygger dessuten på den tyske grunnloven.

Hun er sosial- og integrasjonsminister i delstaten Niedersachsen. Da er det kanskje ikke så unaturlig at hun tar tak i saker som angår likebehandling av religioner og etnisiteter?

Joda, Özkan er muslim av tyrkisk herkomst. Da er det kanskje ikke så overraskende at Westergaard, Tybring-Gjedde mfl er musestille. La meg også minne om at sveitserne stemte for minaretforbud.


Blogglisten

Teknologiens grensevakter

Datalagringsdirektivet vil være lett å omgå for dem som ønsker det. Kontantkort og hotmail er tilstrekkelig. Men ulempene rammer likevel alle oss andre, skriver Torbjørn Røe Isaksen (bildet) og Nikolai Astrup, stortingsrepresentanter for Høyre (DN 28.april).
I 1948 forfattet den engelske sosialdemokraten George Orwell romanen "1984". Orwells fremtidsdystopi beskrev et totalitært diktatur blottet for frihet og individualitet. Hensikten med boken var å advare mot kommunisme og fascisme. Når vi trekker frem "1984" i 2010 er det ikke for å advare mot kommunisme, fascisme eller et totalitært overvåkningssamfunn.

Snarere illustrerer boken et annet poeng: I 1984 beskrives et overvåkningssamfunn hinsides datidens teknologiens muligheter. Fjernsynsmediet var i sin spede barndom. Overvåkning av innbyggere gjennom toveis fjernsynsskjermer som både kunne se alle bevegelser og vise bilder av Store Bror var science fiction i ordenes rette forstand.

I 2010 er overvåkningskameraer gårsdagens teknologi. Mens teknologien for noen få tiår siden satte sine egne grenser, er det i dag etikken og politikken som må sette grensene. Spørsmålet er ikke lenger hva vi kan gjøre, men hva vi bør gjøre.

I en tid der de fleste av oss lever digitale liv, gir dagens teknologi uante muligheter for å samle inn, lagre, sammenstille og spre informasjon om hver og en av oss. Vi betaler med kort, bruker nettbank, surfer på nettet, sender epost, sms og mms, ringer, passerer bomstasjoner og bruker andre elektroniske tjenester hver eneste dag. Setter vi informasjonen sammen er livene våre en åpen bok. Det er et resultat av den teknologiske utviklingen som ikke lar seg stanse.

Som teknologioptimister ønsker vi heller ikke å stanse teknologiutviklingen, men forutsetningen må være strenge regler for hvordan elektroniske spor skal kunne anvendes, hvem som skal få tilgang til dem og hvorfor.

For oss handler debatten om datalagringsdirektivet først og fremst om retten til privatliv. Men den handler også om proporsjonalitet: Datalagringsdirektivet åpner for innsamling, lagring og sammenstilling av informasjon i en til nå ukjent skala. Da må det være legitimt å spørre om direktivet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.

Vi vet hvilke konsekvenser direktivet vil ha for personvernet: Data om tid, sted, avsender og mottaker av elektronisk informasjon skal pålegges registrert for en bestemt periode. Det representerer et alvorlig inngrep i retten til vern om privatlivet.

Hva vil vi oppnå med direktivet som er verdt denne prisen?

Kripos, PST og enkelte politikere hevder at direktivet er strengt nødvendig for å bekjempe kriminalitet, at Norge risikerer å bli en kriminell frihavn. De må ha lest et annet direktiv enn oss.

Slik vi leser Datalagringsdirektivet vil det være lett å omgå for dem som ønsker det, men vanskelig å unngå for resten av oss. Personer med kriminell hensikt kan benytte telefoner med kontantkort, e-posttjenester med servere i utlandet (som gmail eller hotmail), chattesider og mange andre kanaler som ikke fanges opp av direktivet.

Vi ser at det er bekvemt for politiet å lagre mest mulig om flest mulig, men vi foretrekker at trafikkdata lagres fordi det er nødvendig, ikke fordi det er bekvemmelig. Verken politi eller politikere har dokumentert på en tilfredsstillende måte at direktivet er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er slående.

Regjeringens egen Personvernkommisjon (NOU 2009:1), der også Kripos var representert, anbefalte at datalagringsdirektivet ikke skulle vedtas, i hvert fall ikke før direktivets påståtte kriminalitetsbekjempende effekt kunne dokumenteres. Det som finnes av undersøkelser om hva slik lagring vil medføre, fra tysk kriminalpoliti og fremstående tyske forskningsinstitusjoner, tilsier at oppklaringsraten kan øke med mellom 0,002 og 0,006 prosent. Det er ikke spesielt imponerende.

EU har satt i gang en grundig evaluering av direktivet med nettopp dette som utgangspunkt: Direktivet er lite treffsikkert, lett å omgå, men rammer likevel vanlige folk i fullt monn. Det burde borge for en varsom holdning blant norske politikere snarere enn at direktivet presses gjennom.

Det er tross alt politikerne som er teknologiens grensevakter.

-----------------------------

Kronikken er dessverre ikke fritt tilgjengelig på nettet, derfor legger jeg den ut i sin helhet, dog uten noen form for tillatelse. Ellers om DLD: Gisle Hannemyr sier at direktivet kan gjøre uskyldige til mistenkte. Gjøvik Unge Høyre er skeptiske. Folket vil ha direktivet, ser det ut til. Arbeiderpartiet står på sitt, og viser nok en gang sin autoritære side.

Nothing to fear but fear itself.

Hans Rustad (document.no) vaser som vanlig rundt i tåken og hevder at motstanden mot datalagringsdirektivet skyldes en kaldkrigsmentalitet. Og jeg som trodde at Stasi var noe som hørte den kalde krigen til. Husker ikke Rustad Lund-kommisjonen? En gang i tiden var Rustads blogg en kilde til informasjon, nå er document.no bare fordummende.

torsdag 29. april 2010

Bekvemmelighetsdirektivet og retten til privatliv

De unge fremadstormende Høyre-menn, Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, har en ytterst poengtert kronikk om Datalagringsdirektivet i DN 28.april. Jeg sakser:

Datalagringsdirektivet vil være lett å omgå for dem som ønsker det. Kontantkort og hotmail er tilstrekkelig. Men ulempene rammer likevel alle oss andre.
(...)
For oss handler debatten om datalagringsdirektivet først og fremst om retten til privatliv. Men den handler også om proporsjonalitet: Datalagringsdirektivet åpner for innsamling, lagring og sammenstilling av informasjon i en til nå ukjent skala. Da må det være legitimt å spørre om direktivet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.
(...)
Vi ser at det er bekvemt for politiet å lagre mest mulig om flest mulig, men vi foretrekker at trafikkdata lagres fordi det er nødvendig, ikke fordi det er bekvemmelig. Verken politi eller politikere har dokumentert på en tilfredsstillende måte at direktivet er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er slående.

Regjeringens egen Personvernkommisjon (NOU 2009:1), der også Kripos var representert, anbefalte at datalagringsdirektivet ikke skulle vedtas, i hvert fall ikke før direktivets påståtte kriminalitetsbekjempende effekt kunne dokumenteres. Det som finnes av undersøkelser om hva slik lagring vil medføre, fra tysk kriminalpoliti og fremstående tyske forskningsinstitusjoner, tilsier at oppklaringsraten kan øke med mellom 0,002 og 0,006 prosent. Det er ikke spesielt imponerende.

Amen.

tirsdag 27. april 2010

Advarer mot kontakt med utlendinger

De kan være ondsinnede, sier professor Storhauk.

Den kjente professoren sier i en kommende serie på Discovery Channel at han er nesten helt sikker på at utlendinger eksisterer, men mener vi for all del må unngå kontakt med dem. Professoren mener det kan ende som den reneste skrekkfilm, der utlendingene forsyner seg med det de vil ha av ressurser for så å stikke av.

Så langt er det ikke funnet tegn til liv i utlandet, men størrelsen på utlandet gjør at professoren tror eksistensen av slike vesener er sannsynlig. Men han tro det meste av alt liv i utlandet består av amøber og slimåler.



Nærkontakt av tredje grad.

mandag 26. april 2010

Stort bankran på Sørlandet


Morten Kraft trekker seg som som administrerende direktør i Sparebanken Sør etter at banken har tapt 100 millioner kroner på fotballklubben, skriver DN, Fævennen og E24.

Kraft får med seg en pen sluttpakke han ikke har krav på. Er styret helt på jordet?

Først kaster man bort 100 mill på fotball, deretter gir banken frivillig et ukjent antall millioner banken mens han er på vei ut døren.

Hva synes innskytere og lånetakere om denne sløsingen?

Blogglisten

Påskjønnelse for elendig resultat


REC-aksjen falt 84 prosent på to år, omregnet i kroner utgjør dette 106 mrd kroner. Men sjefene, med Ole Enger i spissen, kan trøste seg med millioner i bonus, skriver Finansavisen.

Nok et fullt lovlig ran.


Blogglisten

Idealistiske ledere skummer fløten

Undersøkelser P4 har gjort viser at de store humanitære organisasjonene alle har lederlønninger på mellom 750.000 kroner og 1 million kroner, melder NRK.

Virker ikke særlig idealistisk, spør du meg. Man kan lett få inntrykk av disse lederne skummer fløten av loddsalg og milde gaver.

Blogglisten

lørdag 24. april 2010

Media på marsj

I krigstid gjelder andre lover enn i fredstid. Krigsberedskap betyr andre regler også for pressen. Da vil de journalistene som har gått Forsvarets Høyskole styre informasjonen i langt sterkere grad enn det vi er vant til. I krigstid vil den samlede presse i praksis få en sjefredaktør - en som er underlagt militære myndigheter.


Men Norge ER ikke i krig. Derfor er det trist å se at våre medier har opptrådt som om de var underlagt de regler som gjelder for pressen i krigførende land. Det har vært underlig å se hvordan selv skinnet av objektivitet har vært fraværende i dekningen av Irak. En ting er at Saddam Hussein konsekvent har blitt tegnet i svart. Men at uavhengige journalister i den frie presse kritikkløst videreformidler den ene parts retorikk, det er forstemmende. Pressen i de andre landene, ikke minst den amerikanske, avspeiler debatten om legitimiteten i president Bush' ultimatum, bl.a. i forhold til FN. Mens vi her til lands blir fortalt at det "er" så og så mange dager igjen, som om fristen var gudegitt.

Det er snø her, og det bor mange muslimer her. Den samlede norske presse har under sin intense leting etter muslimer som vil reise avsted for å krige for Saddam, kun funnet en: Kossovoalbaneren som forleden sa farvel til Norge i det han på VG-fotografens oppfordring hyttet neven mot oss.

Overskriftene har likevel vært så sterke at vi nordmenn nå, under de høflige forbipasseringene i brøytekantene, tolker hat inn i araberens blikk. Krigen i Midtøsten - om den kommer - vil vi kanskje ikke komme til å kjenne på kroppen. Norske presses krig mot arabere har allerede vart i måneder. Skadene den påfører er uopprettelige.

Vi påstår at journalistene nå marsjerer. Vi velger å selge vår påstand ved å fornærme en journalist: Jahn Otto Johanesen. Vårt håp er engang å kunne påføre tilliten til alle i nevnte yrkeskategori uopprettelig skade.


--------------

Sakset fra magasinet f.eks., utgitt januar 1991 (ekstranummer). Redaksjon: Andre Bjerkfelt, Erling Dokk Holm, Runar Døving, Erling Fossen, Håkon Gundersen, Bjørn Jansen, Paivi Laakto, og Mari Lending.


Blogglisten

Driver Høyesterett politikk?

Høyesterettsdommernes voteringer varierer med fargen på regjeringen som har utnevnt dem, viser vår forskning. Mer innsyn og åpenhet rundt rekrutteringen er nødvendig, skriver professorene Gunnar Grendstad, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg i DN 19.april.

Vi som alltid har trodd at Norges Høyesterett (i kontrast til USAs føderale høyesterett) er et rent juridisk og upolitisk fagorgan må altså justere vår oppfatning, ser det ut til. Professorene skriver videre:

Vår egen forskning på dommerne i Norges høyesterett er tentativ, men
interessant. I dissenser over økonomisk avveiing mellom offentlige og private
interesser, predikerer regjeringsfargen dommernes voteringer. Gitt
uavhengigheten til Innstillingsrådet for dommere (Gunnar Lind, DN 15. april),
skal vi ikke kunne finne et slik resultat. Den statistiske sammenhengen synes
likevel så sterk at det er mindre sannsynlig at resultatet er tilfeldig.

(...)

Georg Fredrik Rieber-Mohn antydet at fartstid ved regjeringsadvokatens kontor skilte dommerne i rederiskattdommen bedre enn regjeringsfarge (Klassekampen 25. februar). Ola Tellesbø har hevdet at statsvennlighet skyldes dommernes sosiale identifikasjon, mens Kjønstad har framholdt at karriere i staten fremmer statsvennlighet. En av disse karriereveiene kan gå gjennom Lovavdelingen, mens enda en faktor kan være langvarig sosialisering i statsvennlighet gjennom hovedstadens sosiale nettverk.

Forskningen omtales også i en kronikk i BT, her henges bjella på katten, sitat:

Dommere utnevnt av Arbeiderpartiet har nemlig en klar tendens til å dømme
til fordel for offentlig sektor. Kanskje deler disse høyesterettsdommerne
regjeringsadvokat Fagernæs' forestilling om at staten alltid vil oss vel, og at
fellesskapet i lengden vil tjene på at hensynet til individet settes til
side?
(...)
Det ferskeste eksemplet er Høyesteretts avgjørelse hvor rederiene så vidt
slapp å betale 21 milliarder i skatt. Seks dommere utgjorde flertallet, mens
alle de fem dommerne som ville belaste rederne med skatt er utnevnt av
Ap-statsråder, altså et klart politisk skille hvor rederne ble reddet av et
knapt borgerlig flertall.

Denne kronikken i BT har nok en misvisende tittel, for det er jo ikke bare "Ap-dommerne" som stemmer politisk, også de "borgerlige" dommerne stemmer politisk.

Frank Aarebrot, professor i statsvitenskap (UiB), sier til Aftenposten (1.okt 2009):
- Jeg tror nok norsk Høyesterett er mer fagkompetent sammensatt enn f. eks den
amerikanske. Men funnene til Grendstad og hans kolleger bringer inn noe nytt, og
påviser at også norsk Høyesterett driver med politikk. Dette er veldig
interessant og må få konsekvenser for ansettelsesprosessen.
Da Ola Borten Moe sa rett ut at vi bør erkjenne Høyesteretts politiske rolle og dermed også la utnevnelsen av dommere være politisk, var svarene fra en del jurister og dommere ganske sure. Lagdommer Peter Bernhardt avfeide i forslaget som "politisk svada" (DN 22. mars). Tråkket Borten Moe på noen såre tære?

Jeg tror ikke det er noen god ide å gjøre utnevnelse av dommere til en vanlig partipolitisk kampsak. Men vi kan heller ikke stikke hodet i sanden og late som om Høyesterett (og andre domstoler) er høyte hevet over all politikk: Når empirien viser at voteringene har sammenheng med farge på den regjeringen som utnevner eller med hvor dommeren jobbet tidligere, kan ikke dette bortforklares med henvisning til prosedyrer og idealer - det blir svada. Empirien trumfer.

Innsikt i hvordan domstolene faktisk fungerer er viktigere enn hvordan de ideelt skal fungere. Mer åpenhet og årvåkenhet om utnevning av dommere og deres voteringer kan virke skjerpende både for offentligheten og for domstolene selv. Norge har generelt et ryddig og godt gjennomarbeidet lovverk, men vanskelige saker (som rederiskatten) kjennetegnes av at motstridende prinsipper må veies mot hverandre. I de tilfellene lovverket ikke har noen klare regler for hvilke lover som veier tyngst slik at de trumfer andre lover, blir vektingen av argumenter og prinsipper opp til den enkelte dommer selv - og da er det åpenbart at sosialisering f.eks. til statsvennliget eller privatvennlighet spiller inne.



Ikke fullt så opphøyd likevel?

fredag 23. april 2010

Norges fremmedlegion



For første gang sender Norge nesten bare profesjonelle soldater til Afghanistan. I styrken som Forsvaret sender ned før sommeren er det kun yrkessoldater, offiserer og ulike spesialister som skal operere ute i felten, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort.





Norge sender altså anonyme leiesoldater for å drive en krig med uklart mål, vi vet ikke sikkert hva de egentlig gjør der og vi vet ikke når oppdraget er utført. Dette begynte vel i prinsippet som et bidrag til å forsvare en alliansepartner som ble angrepet av en fremmed makt. Nå minner det mer om England og Frankrike som sendte soldater for å få kontroll med en koloni av uregjerlige stammer og ville innfødte.

Samtidig, på Norges eget territorium: Forsvarsevnen er på 1940-nivå hevder journalist og Høyre-mann, Løndal karakteriserer Stoltenberg som vår tids Nygaardsvoll.


Blogglisten

31 politifolk drept i tjeneste

31 norske politifolk (hvorav en kvinne) har blitt drept i tjeneste, melder Aftenposten (23.april).

Dette er egentlig et oppsiktsvekkende lavt tall, det dreier seg faktisk om samtlige norske politifolk som har falt i tjeneste de siste 110 år. En kikk på listen viser: 4 av disse ble drept av okkupasjonsmakten under krigen, 6 omkom i trafikkulykke, 1 falt av hest under Kong Olavs begravelse, 1 druknet under redningsaksjon, 1 døde av brannskader, (minst) 5 drept av psykiatrisk pasient.

I landbruket omkommer til sammenligning 8-10 personer hvert år i arbeidsulykker, innenfor bygg og anlegg er tallet omtrent det samme.

Disse tallene sier altså at det egentlig er ganske trygt å være politimann i Norge.

Tallene sier noe enda viktigere: Norge er et fredelig land å bo i. Politiet er generelt ubevæpnet og bare hvert 10 år omkommer en politimann i en "skarp" situasjon som NOKAS-ranet.

I følge oppstillingen i Wikipedia er Norge et av de land med færrest drap relativt til innbyggertallet, bare land som Singapore og Japan er bedre stilt.



En politimann omkom etter å bli påkjørt på E18 i forbindelse med biljakt.

Blogglisten

Lyver AP/regjeringen om Datalagringsdirektivet?



Eller skjønner de egentlig ikke hva Datalagringsdirektivet innebærer? Se interessant innlegg hos Uhuru. Se også kommentar fra denne Venstre-mannen, og fra denne Sp-mannen.





Ellers: Datalagringsdirektivet blir dessuten dyrt, og med mikroskopisk nytte.

Dessuten: Vampus viser at Politiets Fellesforbund møter seg selv i døren, i følge politiet er skurkene svært forsiktige når de planlegger ting.






Og: Hvor store er problemene innad i Høyre?






Blogglisten

Harald Eia utsatt for nytt drapsforsøk

Denne gangen er det professor Trond Berg Eriksen som svinger kniven (og det blir hakket blodigere enn da Anders Heger lurte seg inn på Harald Eia bakfra):

Mange kritikere vil nok synes at kapittelet om rase tar prisen. På dette punktet
stilner min latter. Det er mulig at Eia og Ihle forsøker å være morsomme, men
her melder jeg pass. Jeg har aldri følt meg som en naturlig forbruker av
jødevitser og historier om afrikanernes penisstørrelse. Det betyr ikke at jeg er
ukjent med tonen. Om vi holder moralen og politikken utenfor, er kapittelet så
bedrøvelig lesning fordi det fra ende til annen er skrekkelig dårlig
gjennomtenkt. Jeg mener ikke at rasebegrepet ville være ubrukelig i enhver
tenkelig vitenskapelig sammenheng, men da måtte det defineres og presiseres
nærmere.


(...)


Boken ender på trynet med et par tirader om biologi og menneskeverd som min naturlige sjenanse forbyr meg å referere. Det som begynte som artig flyplasslesning, ender i løse luften, i fritt fall. Styr heller unna.


Ellers: Torvunds drapsforsøk på Lorentzen, men Eia var først ute med kniven.

Tjohei!



Blogglisten

torsdag 22. april 2010

- Uforståelig og hard dom

Den herointiltalte albanske Dafina reagerte med gråt da hun fikk lang fengselsstraff i Oslo tingrett. Dafina (19) er kjent skyldig i smugling av 22,4 kg heroin inn i landet, og får 13 år og fire måneders fengsel. Hun skal sone på Bredtvedt kvinnefengsel der hun også har sittet i varetekt. Strafferammen for heroinsmugling er 21 år.

Ifølge VG Netts mann i retten, skrek den gravide Dafina høyt ut da hun fikk dommen. Tårene rant nedover kinnet hennes da dommen ble lest opp i det trange rettslokalet. Den tiltalte ble raskt ført ut av lokalet. Dafina rakk å få en klem av moren, som tviholdt rundt datteren og ga henne et kyss.

- Først og fremst er det skuffende at hun ble dømt. Hun har hele tiden nektet straffskyld. Når hun først blir dømt, er dette en svært streng straff. For en ung kvinne som dette, som kun var 17 år da hun ble pågrepet, er dette en helt uholdbar situasjon, sier advokat Frode Sulland.

Dafina drømte om et voksenliv med hus og mange barn. Nå er hun dømt til 13 år i norsk fengsel. Hun gråt fortsatt da VG Nett snakket med henne i fengselet én time etter at dommen var forkynt i retten, og forteller at straffen kom som et sjokk.

Hele veien gjennom den to uker lange rettssaken har hun smilt og spøkt med albanerne som har vært til stede.

- Dommen er veldig hard. Med en slik fengselsstraff kommer jeg først ut når jeg er gammel. Da skulle jeg hatt hus og en flokk med barn. Det som har skjedd er helt sinnssykt, sier Durrës-jenta, som venter barn med sin norske kjæreste.

Bloggeren Helene sier at dommen er veldig trist, Georgine synes også synd på den albanske jenten, og Veronica får sågar klump i halsen. Bloggen Politisk ukorrekt slutter seg til og synes det er for galt at det norske rettsvesenet ødelegger livet til denne albanske kvinnen.

Frps justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen sier på sin side strenge dommer i slike saker er viktig og riktig:
- Vi leter med lys og lykte for å finne formildende omstendigheter for gjerningsmannen, mens offeret er satt på gangen til de grader. En tøffere linje ville være mer i tråd med det ofrene ønsker seg, sier han. Narkotikaforbrytere kan ikke regne med mildere straff bare fordi de befinner seg i utlandet, disse albanerne må respektere Norges lover og må godta den straffen de får, avslutter Ellingsen.

Krfs Laila Dåvøy er enig:
- Strengere håndheving av lovene, nulltoleranse og forebygging. Det er det som må til i Norge, sier Dåvøy.

Et titalls albanske journalister samt albansk rikskringkasting har kommet til Oslo for å følge saken.

Blogglisten

onsdag 21. april 2010

Trinefaktoren

Skulle man sett, skriver Hege Ulstein. Venstres nye leder, Trine Skei Grande, er en retorisk mester på et langt høyere nivå enn Lars Sponheim.

La oss si det rett ut: Venstre har valgt en middelaldrende trønderdame til ny leder, en vi knapt klarer å huske navnet på (litt enklere nå når Heidi Grande Røys er ute), langt mindre ansiktet. Hun kan ikke konkurrere med Krfs Inger Lise Hansen om mannfolkenes oppmerksomhet. Som nestleder var hun nærmest konstant i Sponheims skygge (i likhet med resten av partiet). Vi antok at denne grå, tannløse og anonyme damen ble valgt til ny leder av mangel på noe bedre.


Tok vi feil? Om hun ikke har Sponheims skarpe kanter, er hun skarp i tankegangen. Hun virker sympatisk og inkluderende, det lover godt for oppbygging av partiorganisasjonen. Hennes liberale holdning synes mer solid og prinsippiell enn Sponheims. Hun er respektert for sitt barne- og ungdomsarbeid.

Borgerlig eller ikke, samling i sentrum (eller ikke), vel, uansett håper vi på at Venstre skal bestå (gjennoppstå?) som et troverdig sosial-liberalt parti.



Blogglisten

Blåbloggere i Høire

To utmerkede blåbloggere kommenterer Høires forhold til Datalagringsdirektivet, Vampus skriver klart og tydelig:


.... Men når Høyre reduserer seg selv til å bli en garantist for Arbeiderpartiet
i regjering, så burde hele partiet være med i beslutningen. Jeg taper heller et
slag ærlig og redelig enn å undergrave partidemokratiet og behandle
partiorganisasjonen - der 30 000 mennesker frivillig deltar for å jobbe for sine
politiske prinsipper og saker - som en gjeng med klakkører for en politikk som
kommer ferdig kompromisset fra stortingsgruppen.
Snoen skriver at det er et spørsmål om makt, skal denne ligge i stortingsgruppen (i samsvar med tradisjonen i Høire) eller i partiorganisasjonen? Taskenspilleri har han visst ikke sans for.
Ellers 2: Lummer retorikk i Ap, mener Jon

Harald Eia myrdet av Anders Heger

Dagsavisens kommentator Anders Heger tar retorisk livet av Harald Eias hjernevasking:

«Hjernevask»-programmene er blitt underholdningsindustriens svar på iPad-en, de
trenger hverken å begrunne eller reklamere for seg selv – ganske uoppfordret
gjør andre medier den jobben for dem. Underholdningsavdelingen har utvidet
underholdningsbegrepet til en ørlite grann forfinet variant av
internett-trolling: Målet er verken å sette i gang debatter eller å formidle
kunnskap, kun å provosere.


Heger fikk noen fulltreffere.

Blogglisten

tirsdag 20. april 2010

De som burde vite bedre

Mange presumptivt intelligente og moralsk stødige folk lar seg rive med (Per Edgar Kokkvold f.eks., eller prof TB Eriksen), mens Henrik Thun holder hodet kaldt:


Vi omgis av to giftige konspirasjonsstereotypier: En om jødisk «lobbymakt» og en
om et muslimsk «Eurabia». Begge har sine fremste kringkastere i den norske
kunnskapseliten.

Nå kommer de og tar oss! Det er alarm! På vegne av Kokkvold og Westergaard!

Blogglisten

Puler seg ut av fengsel i Bolivia

Stina (19) ble gravid på cella i Bolivia - vil hjem til Norge, skriver Dagbladet.

Ble gravid på cella? Jøss, hvordan kan det gå til? Låser de ikke dørene i dette fengselet?

Norske aviser er naturligvis svært så sympatisk innstilt til disse kokainsmuglerne. Blonde, penge, unge norske jenter. Ooops, nei den u-gravide er ikke blond og heter dessuten Rodriguez.

Norsk media har kanskje glemte dette rådet som ble SMSet til en av jentene: «Ta i bruk alt du kan, sex, penger, alt». Nei, Aftenposten nevner det.

I Brasil sitter Shaid Rasool fengslet for falskt pass. Han er verken blond eller gravid, såvidt jeg har forstått er han ikke en gang i stand til å bli gravid. Verden er urettferdig.







Blond? Kvinne? Fengslet? La en degos smelle deg på tjukken, ring deretter VG.

Svartmusket pakkismuslimkurder? Da må du regne med at bøddelen blir heiet frem.


Blogglisten

Furtet - fikk 4 mill kr i trøst

Tidligere Schibsted-direktør Birger Magnus tapte kampen om toppjobben i selskapet. Kort tid etter nederlaget forlot Magnus medieselskapet, og fikk med seg en solid sluttpakke ut døra, i følge E24.

Og sluttpakken den er på 3,7 mill kr for Magnus, eller omtrent 10 årslønner for vanlige dødelige. Det blir stadig flere og mer åpenlyse metoder for å rane til seg penger, helt lovlig til og med.


Vi vanlige dødelige må bite i oss nederlaget ved avslag på jobbsøknad, men Schibsted-toppene får altså noen mill som plaster på såret. Jeg trodde den slags trøsting var forbeholdt små sarte barn, ikke tøffe Schibsted-sjefer.

Dersom det er så lettvint å tjene noen millioner skal også jeg begynne å søke på jobber jeg ikke vil få. Om ikke annet vil jeg karre meg til en plass i Norges nye snyltersjikt.


Schibsted-direktør (56 år) griner seg til 3,7 mill i trøstepremie.

Blogglisten

Stoltenberg bør ikke redde flyselskapene

Flyansatte krever friske penger til Avinor, kutt i avgifter og bedre permisjonsregler for å redde norske arbeidsplasser, skriver Aftenposten. Flyverne (som er bussjåfører med millionlønninger) sutrer over at forbrukerne (passasjerene) har rettigheter.

Dette handler ikke om arbeidsplasser, det handler om transportsystem. SAS er allerede langt nede og har fått friske penger fra eierne (staten). Fly er en kommersiell virksomhet og selskapene må innrette seg deretter. Det eneste problemet med en konkurs i SAS er at Norwegian kan få (midlertidig) monopol. SAS ranet jo norske flypassasjerer i årevis med sine blodig overprisede billetter. Hvorfor skal skattebetalerne fore selskapet med enda mer penger? Flyverne har på sin side ranet SAS og andre flyselskaper i årevis. Hvorfor skal skattebetalerne sponse overlønnede luftsjåfører? Makan til frekkhet.

Ikke bare vil de ha billett, de forlanger å få være med også, sier oppgitt sjåfør.


Blogglisten

mandag 19. april 2010

Personvern og privatliv

Frihet mot overvåkning: Et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at vi vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og annen inngripen i privatlivet, skriver Venstres nye leder, den sympatiske Trine Skei Grande. Mange er naive og aksepterer ukritisk at friheten innskrenkes i bytte med en antatt trygghet.

Gode og kloke ord, men overvåkning og datalagring handler (slik Skei Grande er inn på) om mer enn personvern i snever forstand og faren for misbruk av opplysninger. Det handler om noe muligens mer prinsippielt: Retten til privatliv, retten til bevege seg fritt, retten til å kommunisere, uten at dette blir registrert og notert.

Privatliv, først og fremst.


Ellers: LO sier nei til Datalagringsdirektivet, Ap står alene så lenge Høyre ikke kommer ned fra gjerdet. Kjøttvekten vipper mot nei til direktivet?

De som argumenterer for direktivet gjenspeiler en farlig prinsippløshet, skriver Romsdals Budstikke på lederplass.

Hvem vokter vokterne?


Blogglisten

søndag 18. april 2010

En gavepakke for jernbanen og lokalsykehusene

En ting er at støvskyen fra Island har ført til full stans i flytrafikken i Norge, mer tankevekkende er det at for store deler av landet er det knapt alternativ persontransport. Leiebilfirma, tog , taxi og ekspressbusser går for fullt. Selv Kongen må finne seg i å fly lavt. I gamle dager kunne man til og med ta båt til England. Bare etter få dager med litt fint støv er det overtydelig hvor avhengige vi har gjort oss av fly. Det er jo rene gavepakken for de som mener at jernbanen også må spille en rolle innenfor langtransport, om ikke annet som beredskap for en krisesituasjon.
For NSB/Jernbaneverket burde det være et gedigent tankekors at Flytoget har de mest fornøyde kundene i Norge.

Denne uvanlige situasjonen er altså rene voksenopplæringen. Politikere og folk flest får en tydelig påminnelse om at Norge er et land med lange avstander. Uten fly og helikopter kan det bli utrivelig langt til sykehus med de nødvendige spesialistene. Rene gavepakken for lokalesykehusforkjemperne.

Vi får håpe at politikerne har askeskyen friskt i minne når de møtes for å gjøre sine vedtak.

Vi trenger et mer robust transportsystem.


Blogglisten

fredag 16. april 2010

Vil Datalagringsdirektivet virke?

Motstanden mot Datalagringsdirektivet handler først og fremst om prinsipper: Om privatliv, personvern, kort og godt om retten til å leve sine liv uten at alle ens aktiviteter og kontakter blir registrert. Men det handler også om forholdsmessighet: er det rimelig forhold med omfanget av datalagringen og innsynet i vårt privatliv på den ene siden og de kriminalitetsbekjempende gevinstene på den andre?

"Uthuler personvernet, mens skurkene kan kommunisere fritt på Gmail og Facebook," oppsummerer Dagbladets Jan Omdahl. "Man skal bruke milliarder av kroner på et tiltak som de kriminelle kan omgå på få sekunder", skriver Kjetil Kjernsmo i et innlegg i Aftenposten (anbefales). Direktivet gir falsk trygghet sier Torbjørn Digernes ved NTNU.

Og så er det jo faren for at de slemmingene direktivet er tenkt å bekjempe kan tenkes å misbruke de store mengdene trafikkdata som er lagret - det er jo litt av et paradoks. Selv PSTs egen epost er ikke skikkelig sikret, skriver Anders Brenna.

Oppdatering: Just say no to Datalagringsdirektivet, ikke så vanskelig å avvise direktivet som mange vil ha de til skriver Lasse Gul.

Oppdatering 2: Bjerkestrand i BT er mildt skeptisk til hele direktivideen.

Blogglisten

torsdag 15. april 2010

Bankene skummer fløten igjen

Finansbransjen i USA tjener gode penger igjen, skriver Paul Krugman, "gross stupidity has been placed temporarily on hold."


Det mest forbløffende med denne figuren er at finansbransjen står for 1/3 eller 1/2 av all profitt i amerikanske bedrifter. Standard teori sier at i bransjer med full konkurranse er det umulig å tjene unormal profitt. Nå er det slik at svært få produkter tilfredstiller kravene til full konkurranse, men det antas ofte at penger er det produktet der konkurranse i prinsippet skal fungere godt. I finansbransjen burde altså profitten være skviset ned mot null. Er det teorien eller er det finansbransjen det er noe galt med?

Blogglisten

Forsvaret mener DLD er en sikkerhetsrisiko

Forsvarsdepartementet kommer med sterke advarsler mot datalagringsdirektivet i sitt høringssvar, skriver Stopp Datalagringsdirektivet.

Dagbladet omtaler høringsuttalelsen.

Forsvarets høringsuttalelse er på kollisjonskurs med Kripos/PSTs kampanje. Dette er interessant, eller kanskje til og med oppsiktsvekkende, fordi Datalagringsdirektivet er motivert av kamp mot terrorisme, et område som ligger i grenseland mellom Forsvarets og Politiets ansvarsområde.

Ellers: En intern evaluering i EU legger opp til endringer av direktivet pga store svakheter, noe Digi også omtaler.

Ellers 2: Dagbladet synes ikke Erik Nadheim bør bli ny direktør for Datatilsynet.



Blogglisten

onsdag 14. april 2010

Datalagringsdirektivet - nøkterne fakta

Politiet forsøker å tåkelegge hva DLD egentlig omfatter, samtidig forsøker PST å snakke opp nytteverdien uten konkret dokumentasjon. På bakgrunn av den generelle skremselspropagandaen kan litt nøkterne fakta være på sin plass, endatil fra folk som skjønner dette med sånn derre data og internett. Gisle Hannemyr og Morten Dæhlen skriver bl.a.:

Kortversjonen er at en innføring av datalagringsdirektivet er en svært dårlig investering. En betydelig bedre investering vil være å bruke ressurser på å styrke politiets datasystemer som brukes i bekjempelse av kriminalitet.
(..)
Dersom direktivet innføres i norsk lov må derfor kildevernet styrkes ved at det innføres bestemmelser som ikke bare beskytter redaksjonslokalene og journalisters utstyr mot beslag, men også mot utlevering av trafikkdata om kommunikasjon til og fra journalister og avisredaksjoner.



Selv om jeg ikke gjør noe ulovlig der inne, liker jeg å døra igjen. Det handler om privatliv og mer, ikke bare personvern.

tirsdag 13. april 2010

Tybring-Gjedde: To hjerteinfarkt er nok

- Dagens trygdordning er lite treffsikker. Folk bør i større grad ansvarliggjøres for egne valg om å få hjerteinfarkt, mener Stortingsrepresentant og leder av Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde til Aftenposten.no.

Oslo Fremskrittsparti har derfor lagt frem et resolusjonsforslag til Frps landsmøte om at folketrygden må gjøres om. Det er tre hovedmomenter i forslaget:

  • En behovsprøving som gjør at kun de med en samlet inntekt på under 1 million kroner får gratis legebehandling og operasjon ved hjerteinfarkt.
  • Hver person får dekket lege og sykehus bare for det 1. og 2. infarktet
- To hjerteinfarkt er mer enn nok. Mange av de som får flere har god råd. Da er det ikke naturlig at staten skal betale for det, påpeker Tybring-Gjedde.

- De pengene vi sparer her vil vi bruke på andre skattelettelser, fastslår Tybring-Gjedde.

- Vi prøver ikke ta pengene fra folk som har behov for det. Jeg stiller spørsmålstegn ved om det er skattebetalernes oppgave å finansiere folk som sparer disse pengene for senere å kunne kjøpe leiligheter, sier han. Dersom folk velger å få flere hjerteinfarkt enn normalt, er det ikke statens oppgave å subsidiere utskeielsen (bildet til venstre).

- Kutter vi utgifter til hjerteinfarkt kan vi spare flere milliarder, sier Tybring-Gjedde.

Blogglisten