Lærebøker i blant annet naturfag har et ensidig vestlig fokus og dermed utelates nærmest systematisk resten av verden. Dermed skapes et veldig sterkt inntrykk av at alt det viktige skjer eller har skjedd i Europa (og USA i nyere tid).
F.eks. den arabiske fysikeren Ibn al-Haitam fra Irak hadde betydelig innflytelse på Roger Bacon, Johannes Kepler og Isaac Newton, men omtales ikke i læreverkene. Situasjonen i samfunnsfagene er ikke stort bedre. F.eks. universalvitenskapsmannen, geniet Ibn Khaldun er nesten ukjent i Vesten, selv om han får svært hederlig omtale av de som faktisk kjenner hans verk. Khaldun var 500 år før sin tid. Den store persiske vitenskapsmannen Abu Ali Sina nyter også stor anerkjennelse, men omtales nesten bare under de latiniserte navnet Avicenna.
Begrepet "algoritme" (samling logiske trinn for å løse en oppgave, særlig ved hjelp av datamaskin) er en forvansking av "al-Khwarizmi", den persisk/arabiske vitenskapsmannen som bragte det indiske tallsystemet samt desimalsystemet til vesten og som dessuten gjorde banebrytende arbeider i algebra (et ord han selv introduserte).
Eurosentrismen er tydelig også i filosofihistorien på Blindern, særlig etter at Arne Næss forlot universitetet. For filosofiens vugge stod faktisk ikke i det gamle Hellas, slik man får inntrykk av i filosofhistorien på Blindern. Indere og kinsere var lå foran grekerne, som på sin side hadde stor respekt for og lærte mye av egypterne.
Litt navlebeskuende, kanskje?
Norsk pokerspiller flytter til Wien
for 10 timer siden
4 kommentarer:
Men akkurat al-Khwarizmi nevnes i grunnskolens lærebøker i matematikk. Det kan faktisk hende at matematikkfaget er mindre eurosentrisk enn andre fag?
Hehe, ja kanskje, i matematikk er man kanskje spesielt oppmerksom på arven fra indisk, persisk og arabisk vitenskap, og jeg er kanskje ikke helt oppdatert på lærebøker i matematikk. :)
Hva betyr det at indere og kinesere "lå foran" grekerne? Viktig å huske på at vi snakker om ulike tradisjoner, ikke poengsummer i Civilization.
Men det er mange interessante koblinger, f.eks. innflytelsen Kina hadde på den europeiske opplysningstiden, (riktignok mye basert på misforståelser). Det finnes også koblinger som sannsynligvis er mer tilfeldige, men er ganske interessante allikevel, så som mellom taoistisk filosofi og økonomisk liberalisme.
Foran i tid bl.a., men også i omfang.
Kan jo ellers nevne at Kina økonomisk var på høyde med eller godt foran England til røffli 1800. Sett fra Kina er Europas/USAs økonomisk/teknologiske dominans et 200 årig mellomspill. Rundt år 1500 hadde Kina (keiseren) økonomisk og tekniske ressurser til omfattende kolonisering/imperiebygging i Sør-Asia, keiseren valgte visstnok å la være.
Legg inn en kommentar