EDIT: Meget klargjørende artikkel om bevisproblemer etc i voldtektssaker.
Riksadvokaten vil fjerne juryordningen i lagmannsretten. Begrunnelsen er at altfor mange blir frikjent i voldtektssaker etter at de først er dømt i tingretten. I lagmannsretten er det bare vanlige folk (ikke fagdommere) som avgjør skyldspørsmålet.
Her ble jeg et øyeblikk forvirret. Mener virkelig Riksadvokat Busch (bildet til venstre) at en tiltalt er skyldig fordi vedkommende fikk dom i tingretten? Er det ikke slik at muligheten for å anke til lagmannsretten nettopp er viktig for de som er uriktig dømt i tingretten? Vil Riksadvokaten med andre ord undergrave rettssikkerheten? Ja, for rettssikkerhet betyr jo at det er bedre å la 10 skyldige gå fri enn å begå ett justismord. Dersom Riksadvokaten vil ta flere faktisk skyldige, ja da vil også andelen justismord øke. Ønsker han virkelig det?
Det viser seg faktisk at fagdommere er klart ivrigere etter å dømme "skyldig" enn lekdommere. Ja, og er ikke lekdommernes tvil da nettopp det som sikrer sunnhet i rettsvesenet? Det har blant annet blitt argumentert med at jurymedlemmer letter baserer sin vurdering av skyld på fordommer. Men hva så med fagdommerne, har ikke fordommer mot tiltalte når de dag etter dag ser skurkene komme og gå i retten?
Dessuten, og det burde Riksadvokaten vite bedre enn noen: Det er forskjell på juss og fakta. Fagdommerne er jurister og dermed eksperter i å anvende juss på gitte fakta (lovanvendelse). Fagdommerne er imidlertid ikke eksperter i vurdering av bevis for å etablere fakta.
Straffesaker handler i hovedsak om å etablere fakta, om å vurdere bevis (og er derfor kjedelig for skarpskodde jurister).
Voldtektssaker mer enn noen andre handler om å etablere fakta basert på vitner og skrinne fysiske bevis. Det er ikke noen grunn til å tro at fagdommere har spesielle forutsetninger for å vurdere slike bevis sammenlignet med folk flest.
Bildet: Juryen i filmen 12 Angry Men.
EDIT: Winther har en god drøfting, men også han surrer med forholdet mellom juss og fakta.
Vestre, Listhaug og private helseforsikringer
for 8 timer siden
8 kommentarer:
Det kommer stadig slike oppgulp som Busch (for et navn) nå kommer med, både her i landet og ellers. En jury er for ukontrollerbar og dermed ikke ønskelig i maktens øyne.
Vel, jeg vil ikke trekke det så langt. Men i en meddomsrett vil lekdommerne temmelig lett bli overkjørt av drevne fagdommere selv om lekmennene er i flertall.
Rent psykologisk er avstanden mellom fagdommere og tiltalte. "Vanlige" folk har kanskje lettere for å sette seg inn i tiltaltes situasjon, lettere for å identifisere seg med tiltalte. Derfor tror jeg tanken om å dømmes av sine likemenn er god.
Påstanden om at "vi" dømmes av "våre" likemenn er diskutabel.
En liste over jurymedlemmer er nesten som å lese partilistene til kommunevalget.
Mye høiremænder og andre politikere ja?
Helt klart et problem. Taperne er de som fra før er nederst. Svartinger, fremmedspråklige, narkomane, prostituerte og sosialklienter er vel ikke typiske jurymedlemmer. Fagdommere og advokater er enda skjevere sosialt rekruttert.
Det er en grunnleggende psykologisk innsikt at man er mye mer velvillig innstilt til personer som er lik en selv. Dessuten: jo mer ulik personen er en selv, desto lettere blir personen gjenstand for plassering i diverse stereotypiske kategorier.
Dette taler for bredt sammensatte juryer, ikke for domstoler dominert av fagdommere.
I en kronikk i Aftenposten i fjor leste jeg: "Aftenposten meldte 22. desember i fjor at kvinnelige jurymedlemmer hadde lettere for å frikjenne voldtektsanklagde menn enn mannlige jurymedlemmer hadde, begrunnet gjennom kritikk av offerets adferd. Den 15. mars i år la Riksadvokaten frem en større rapport om voldtektssaker. Av de sakene som havner i retten, ender hele 36 prosent med frifinnelse.
Drøye halvparten av alle voldtektsdømte som anker straffesaken, oppnår frifinnelse i lagmannsretten. Dette skyldes ifølge rapporten at lagmannsrettsmedlemmer bruker offerets moral som argument under bevisvurdering: "en ordentlig jente blir ikke igjen (på nachspielet) slik", siterte Dagbladet 15. mars.
Det trekkes paralleller mellom å være "ordentlig" kvinne, seksuelt tilbakeholden og sannferdig. Dermed blir det juridiske skyldspørsmålet om hvorvidt den seksuelle kontakten var frivillig eller ufrivillig mindre viktig."
Artikkelen i Aftenposten 22.12.06, som kronikken viser til, forteller: "I flere av sakene forteller juryformannen om sterkt fordømmende og moraliserende holdninger overfor offerets oppførsel, og de kvinnelige jurymedlemmene som skiller seg ut som mest fordømmende.
Intervjuene er gjort av pensjonert lagdommer Lars-Jonas Nygard. Han forteller at ett av jurymedlemmene skal ha omtalt offeret som en "tøyte", som visste hva hun gikk til. Tre kvinner mente at "en ordentlig jente blir ikke igjen (på nachspielet, red.anm.) slik".
"De mannlige medlemmene var ikke enige i dét!", unnskylder juryformannen.
- Man finner disse holdningene hos begge kjønn, men på kvinnesiden er den overraskende bred og sterk. Hvis offeret har oppført seg i strid med det disse kvinnene selv har oppdratt sine døtre til å gjøre, så sitter "skyldig"-svaret tydeligvis langt inne, sier Nygard."
Sigruns innspill er viktig.
Fordommer og moralisering skal naturligvis ikke få spille noen rolle, ideelt sett.
MEN på den annen side: dersom kvinnen faktisk ble med på nachspiel eller hjem til en kar, da er det jammen også vanskelig for retten å bevise at det var voldtekt (altså bevise at det ikke var frivillig). Dette handler også om rettssikkerhet for den tiltalte: Dersom eneste bevis er kvinnens påstand i en situasjon der hun ble med hjem, tok en drink til etc., er det ikke mye grunnlag for å dømme for en alvorlig forbrytelse.
Noen voldtektssaker kan også handle om kommunikasjonssvikt, hun blir med hjem, kliner, koser, det ene med det andre og begge er påseilet, hvem kan med sikkerhet si hva som skjedde og hva som ble misforstått? Ja og uansett kan det være en formildende omstendighet.
Mange henleggelser og frifinnelser er korrekte pga Falske anmeldelser
Men som alltid i voldtektsdebatten, legges det til grunn at alle anmeldelser er faktiske straffbare forhold, og at det er minimalt med uriktige beskyldninger. Som om det finnes forskning som beviser den påstanden.
Det finnes helt klart falske anmeldelser, som hevn eller som resultat av anger dagen derpå.
Det finnes også helt sikkert saker i gråsonen, der partene ganske enkelt er uenige i fortolkning av hva som skjedde, f.eks. på grunn stort inntak av sentralstimulerende midler.
Legg inn en kommentar