lørdag 12. januar 2008

Lommemannen: Monster eller tulling?


EDIT nr 2: Sissels kloke refleksjoner om saken har nå blitt publisert av Dagbladet. 10 poeng til Sissel og 1 poeng til Dagbladet.

EDIT: NRK melder at politiet understreker at flere personer kan stå bak sakene som så langt har vært knyttet til den nå pågrepne Lommemannen.

Politiet har etter alt å dømme endelig pågrepet den beryktede Lommemannen. I følge nyhetsrapportene har den pågrepne antakelig holdt det gående med samme metode i så mye som 30 år. Selv om politiet altså har brukt lang tid, er det likevel en liten seier for politiets samordnete innsats de siste månedene.

Omtalen av saken har imidlertid blitt en smule hysterisk. Det har ikke manglet på krav om streng straff for Lommemannen, noen har til og med krevd at han må stenges inne så lenge han lever. Men så kommer altså advokat Tor E. Staff og sier at forholdene han er siktet for ikke er så alvorlige.

Kanskje på tide å ta en liten pause og tenke over om Staff kanskje har rett?

Ja for hva er mannen siktet for? Han er siktet for å ha lurt unge gutter til å beføle ham ved hjelp av lommetrikset. Har han voldtatt barn? Nei. Har han brutalt trengt seg inn i kroppsåpninger? Nei. Har han forårsaket fysiske skader og smerte nedentil? Nei.

Har han gjort noe ulovlig? Helt klart, han har involvert mindreårige i seksuelle handlinger.

Hvor stor skade kan vi så anta at Lommemannen har forvoldt? Her tror jeg faktisk Staff har et veldig godt poeng: I de fleste tilfellene er det ikke sikkert at barna engang forsto hva som foregikk. Har barna fått varige men av dette? Dette er vanskelig å si noe om, men dersom barna ikke forsto hva som forgikk må jo svaret bli nei. Staffs poeng er jo at vi nøkternt må vurdere alvorlighetsgraden, blant annet i form av varig skade, for å si noe om tiltak mot mannen dersom han er skyldig.

Min konklusjon er altså at Staff i det store og hele har rett. De fleste enkeltsakene Lommemannen er mistenkt for er beskjedne, muligens på grensen til det bagatellmessige. Det er det store omfanget av saker og den lange perioden som gjør dette alvorlig. Lommemannen er etter alt å dømme en tragisk figur som må beskyttes mot seg selv og samfunnet mot ham. Kravene om strengest mulig straff er derfor fullstendig ute av proporsjon, det samme er de voldsomme reaksjonene på Staffs utsagn.

Når Fabian Stang til og med vurderer å politianmelde Staff (muligens for å skåre politiske poeng) for at han gjør jobben sin, er det direkte fjollete og i verste fall skadelig for det åpne og frie samfunn. Uten folk som Staff beveger Norge seg i en ekkel retning, slik Pyrrho så presist skriver. Staff er en av Norges viktigste dissidenter, slik Knut Olav Åmås sier det.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Straffelovens § 195 er med i bildet i denne saken. Det gjelder orale overgrep. Dette er definert som seksuell omgang med barn under 14 år, som ifølge straffeloven er den alvorligste formen for seksuelle overgrep.

Anonym sa...

OK, det er mulig, jeg har forholdt meg til selve "lommetrikset" som er relativt (men bare relativt) uskyldig.

Admiral_Gringo sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Anonym sa...

Admiral Gringos private kapitalisme og imperialismeteorier er irrelevante og derfor slettet.

Anonym sa...

Vil en voldtekt være mindre alvorlig om offeret klarer seg temmelig greit etterpå fremfor om offeret får store psykiske problemer?

Problemstillingen er etter min mening relevant da dette er overgrep der noen av ofrene ikke lar det gå særlig innpå seg mens andre kan få voldsomme problemer.

Om han har forgrepet seg på flere hundre barn er det rimelig å anta at flere av ofrene vil ha livsvarige mén fra overgrepene.

Anonym sa...

Hmm, det var vel det jeg sa: Det er det store antallet over lang tid som gjør saken spesiell, ihvertfall dersom man ser på hovedtrekkene samt det mannen faktisk er siktet for.

Strafferettslig dreier det seg blant annet om hvor stor skade som er anrettet. For utukt vil det stort sett dreie seg om psykiske forhold som ikke er helt objektive for å si det forsiktig.

Hovedpoenget er og blir at vi må se nøkternt på hvor alvorlige disse sakene er. For det er opplagt betydelig forskjell på beføling og inntrenging.

Anonym sa...

Dette innlegget ditt ødela hele bildet mitt av deg som en oppegående person.

Ta forøvrig en titt her, så ser du hva du er med å "støtter"

http://www.adressa.no/nyheter
/innenriks
/lommemannen/article1025955.ece

Anonym sa...

Nå må du gi deg Kasselasse, jeg støtter overhode ikke Lommemannen. Jeg sier bare at vi ikke må bli revet med i massepsykosen: mannen har krav på en fair rettssak og straffen må stå i forhold til hvor alvorlige de beviste overgrepene er.

Når det gjelder selve "lommetrikset" er jeg helt enig med Staff - dette er såpass beskjedent som overgrep at det bare såvidt er innenfor grensen av det straffbare.

Mannen er etter alt å dømme tatt ut av sirkulasjon, alle vet hvem han er, og det er dermed liten fare for gjentak.